BEHANDLING AV ET DØDSBO

Ved behandling av et dødsbo bør det legges til grunn at de berørte partene kan ha et til dels betydelig behov for veiledning om hvordan man skal gå fram. Lensmann, tingrett, ligningskontor, skattekontor og advokater er viktige rådgivere i skiftespørsmål.

 

Det er mange forhold som er med på å avgjøre hva som skjer med avdødes formue.

Det avhenger av om det finnes gjenlevende ektefelle, familie og om det er opprettet testament.

 

MELDING AV DØDSFALL

Et dødsfall skal meldes til lensmannen eller til tingretten i det distriktet dødsfallet fant sted. Ofte blir dette gjort av begravelsesbyrået etter fullmakt fra de etterlatte.

 

På bakgrunn av denne utarbeides det «Melding om dødsfall». Her opplyses blant annet avdødes navn, fødselsnummer, adresse, sivilstand, dødsdato, dødssted og navnet på den av de etterlatte som har ansvar for gravferden. Det opplyses videre om avdøde skal gravlegges eller kremeres samt tidspunkt for dette.

 

I den grad byrået har mottatt opplysninger om hvem som er arvinger, om det foreligger testament eller ektepakt, oppgis også dette. «Legeerklæring om dødsfall/melding om unaturlig dødsfall» skal sendes direkte fra ansvarlig lege til den lokale lensmannen eller til tingretten. Når legeerklæringen er mottatt og registreringen av dødsfallet er foretatt, sendes dokumentet «Melding om dødsfall» til kirkegårdsmyndigheten, folkeregisteret og NAV i avdødes bopeldistrikt. Deretter overføres saken til skiftemyndigheten i bopelsdistriktet.

 

For mange arvinger vil den første kontakten med lensmannen være at de får tilsendt nødvendige skjemaer og veiledning per post. Den av de etterlatte som har ansvar for gravferden, har en frist på 60 dager etter dødsfallet for å returnere skjemaer til den lokale lensmann med beslutning om man vil sitte i uskiftet bo eller om boet skal gjøres opp.  

USKIFTET BO

Uskiftet bo betyr at skiftet eller arveoppgjøret utsettes. Uskifteretten betegner retten en gjenlevende ektefelle har til å sitte med felles verdier når den andre ektefellen dør. Å sitte i uskiftet bo betyr at man ikke trenger å gjøre opp boet med den avdødes livsarvinger. Boet gjøres først opp når den lengstlevende ektefellen er død. Retten til å sitte i uskiftet bo gjelder når ektefellene hadde felleseie og avdøde ikke hadde særkullsbarn. Myndige særkullsbarn kan imidlertid velge å gi sitt samtykke til uskifte. Samtykke til uskifte må også innhentes når avdøde hadde særeie. Ellers er det ikke nødvendig med samtykke fra øvrige arvinger ved ordinært uskifte. Vær klar over at uskifte også forutsetter at gjenlevende ektefelle overtar ansvaret for avdødes gjeld.

 

Ved uskifte med umyndige barn vil tingretten orientere Fylkesmannen. Vær oppmerksom på at tingretten advarer yngre mennesker mot uskifte, idet andre ordninger kan være bedre.

 

Ektefellen overtar ved denne skifteformen boet uten at det blir skiftet. Gjenlevende ektefelle må sende inn skjemaet «Begjæring om uskifteerklæring» som blir tilsendt fra lensmannen. Tingretten skriver så ut en uskifteattest. Attesten gir ektefellen tilgang til bankkonti og andre formuesgjenstander som avdøde rådde over. Samtidig tar ektefellen også over ansvaret for gjeld.

 

Ved felleseie eier ektefellene hver sin halvpart. Gjenlevende ektefelle arver alt dersom avdødes andel av boet etter fradrag av gjeld og omkostninger ikke overstiger 4G.

Hvis avdøde ikke hadde livsarvinger, men søsken og deres etterkommere, arver

ektefellen inntil 6G.

PRIVAT ELLER OFFENTLIG SKIFTE

Dersom gjenlevende ektefelle ikke er enearving eller det ikke er aktuelt med uskifte, bør arvingene skifte. Det er vanlig å skifte privat. Ved privat skifte må arvingene overta arv og gjeld. Er arvingene usikker på økonomien i boet, bør de la tingretten utstede et preklusivt proklama. Proklama gir eventuelle kreditorer mulighet til å melde sine krav i boet innen en gitt frist. Det kan være klokt å gjøre dette dersom man ikke har oversikt over hvordan avdøde har gjort sine økonomiske disposisjoner. Ved små bo er gjeldsansvaret begrenset i henhold til særlige regler.

 

I de aller fleste dødsbo er det arvingene selv som tar vare på boets verdier før det er avklart hvordan skiftet skal foregå. Boet er først overtatt til privat skifte når skifteattest er utstedt. Inntil dette tidspunktet har arvingene ingen formell legitimasjon til å råde over boet.

 

Når arvingene ikke ønsker å ta på seg ansvaret for gjeld fordi det er fare for at verdiene i boet ikke gir dekning for kravene, kan det begjæres offentlig skifte administrert ved skifteretten. Offentlig skifte kan også bli gjennomført hvis arvingene ikke blir enige, eller der de bor langt borte og ikke har særlig kjennskap til hverandre eller til avdøde. Det er relativt høye kostnader ved offentlig skifte.

 

ARVERETT

Lovens arverekkefølge gjelder hvis det ikke foreligger testament. Hvis avdøde ikke etterlater seg ektefelle, arver barna og deres etterkommere det hele.

 

Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, er det avdødes halvpart av felleseiet som skal fordeles som arv. Ektefellen arver ¼ av denne halvparten og barna eller deres etterkommere arver ¾. Ektefellens minstearv er 4G og denne går foran barnas arv. Ektefellens minstearv er 6G hvis avdøde ikke har barn eller deres etterkommere.

I slektsarveavtalen tar foreldre alltid arv før sine barn, men de kan gi avkall på denne til fordel for barna, noe som ofte gjøres av avgiftsmessige grunner.

 

Staten har arverett (enearving), hvis avdøde ikke har slektsarvinger eller testament. Fjernere slektninger, venner eller organisasjoner som stod avdøde nær kan likevel søke Departementet om avkall på offentlig arverett.

TESTAMENT

Hvis avdøde har gyldig testament, vil det gi anvisning om hvem som har arverett.

Et testament oppbevares vanligvis i avdødes bopel, bankboks, hos advokat eller tingrett.

 

Testamentet bør bringes til tingretten snarest mulig.

 

BANKBOKS

Dersom det er nødvendig å åpne bankboksen før skifteattest er utstedt, kan lensmann eller tingretten utstede en midlertidig fullmakt. På bakgrunn av en slik fullmakt kan så en representant fra banken sammen med de etterlatte hente testament eller ektepakt som er av betydning for skiftet.

ARVEAVGIFT

Alle arvinger, unntatt ektefellen, plikter å betale arveavgift hvis nettoarven overstiger fribeløpene. Opplysninger om arveavgift kan fås hos lensmannen, tingretten eller Skatt vest.
 

Melding om arv skal sendes til Skatt vest innen 6 måneder etter dødsfallet.

SKATT OG LIKNING

Det skal leveres selvangivelse for avdøde for det året dødsfallet skjedde. Skatteoppkreverkontoret kan være behjelpelige ved spørsmål om skatt.

VERGE OG SETTEVERGE

Dersom det er nødvendig med verge/setteverge, skal disse godkjennes av Fylkesmannen.

 

ATTESTER OG TILLATELSER

Ved et dødsfall må det sendes endringsmelding til mange ulike instanser. Slik melding kan gis  av de etterlatte eller en advokat. Dette gjelder bl.a. forhold vedrørende fast eiendom, leilighet, bank, post, låneinstitusjoner, forsikringsselskap, telefon, abbonement for avis/tidsskrift, E-verket, NRK lisenskontor, fastlege, hjemmesykepleie, tannlege, biltilsynet, pensjonsordninger og medlemskap i foreninger. Flere av disse institusjonene ber om å få tilsendt dødsattest og skifteattest.

 

Skifte- og uskifteattester utstedes av tingretten etter at søknadsskjemaer er sendt inn. Skifteattesten vil legitimere de arvinger som har overtatt boet, slik at de sammen har fullmakt til å disponere over dette. Ønsker de å gi fullmakten videre til èn av arvingene,

kan dette gjøres på eget fullmaktsskjema. Skifteattesten er gyldig som legitimasjon, blant annet ved navneendring på aksjer og fast eiendom (hjemmelsoverføring) og gir disposisjonsrett over bankkonti og bankboks.

 

FINALI AS

Finali AS er et firma som kan bistå med å skaffe oversikt, rydde, selge og avslutte et dødsbo. Finali søker gjennom boets eiendeler, leter gjennom offentrlie registre og skaffer oversikt over eiendommer, bilder, ting og andre fysiske eiendeler som tilhører boet. Finali skaffer også oversikt over avtaler, kontrakter, bank og forsikring og fond.

 

Les mer på www.finali.no

DIGITALT DØDSBO

Internett er for mange i dag en kanal for hverdagslige gjøremål slik som å utføre banktjenester, sende post, handle med mer. Internett er også en plattform for sosiale medier som Facebook, Twitter, ulike blogger og debattfora.

 

Det digitale livet fortsetter etter et dødsfall. Det er de etterlatte som får ansvaret for å avslutte det digitale dødsboet. Vi i begravelsesbyrået kan henvise til firma som kan bistå med dette arbeidet.

 

Alle opplysninger er gitt med forbehold om endringer.

 

HVOR KAN ATTESTENE SKAFFES?

Skifteattest: Lensmann/tingrett etter at skifteskjema er utfylt og innlevert.

 

Dødsattest: Utskrift av lensmannens eller tingrettens protokoll.

 

Skjema vedrørende skifte: Lensmann eller tingrett.

 

Vigselsattest: Kirke- eller byfogdkontor der vielsen fant sted.

 

Dåpsattest: Menighetens kontor der vedkommende er døpt.

 

Fødselsattest: Folkeregisteret.

 

Ligningsutskrift: Skatteoppkreverkontoret.

 

 

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Begravelsesbyrået Puntervoll as.  Jonas Rodvelts vei 35, 4372 Egersund. Telefon 51 49 50 50.